Ytringsfrihet og vern mot diskriminering
Alle mennesker er like mye verdt, uansett etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion, funksjonsevne eller alder. Derfor er vern mot diskriminering en menneskerett. Ingen mennesker skal oppleve vold, hat eller hets på bakgrunn av den man er. Å verne minoriteter mot hat og diskriminering er også en viktig demokratisk verdi.
Ytringsfriheten er umistelig. En åpen og opplyst offentlig samtale er en forutsetning for demokratiet. En forutsetning for en åpen og opplyst samtale er at vi har stemmemangfold. Dersom noen stemmer skremmes eller stenges ute fra samtalen på grunn av hets, så fører dette til dårlige ytringsfrihet. Vi kan altså si at vern mot diskriminering og hets bidrar til bedre ytringsfrihet.
Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Om en ytring er straffbar eller ikke, må ses i sammenhengen ytringen er fremsatt i. Les mer her.
Forbud mot trakassering
Likestillings- og diskrimineringsloven (§ 13) forbyr trakassering på grunn av:
- kjønn,
- graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver,
- etnisitet,
- religion, livssyn,
- funksjonsnedsettelse,
- seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk,
- alder
- eller kombinasjoner av disse grunnlagene.
Hets mot deg fordi du er same, kan være trakassering på grunn av etnisitet.
Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Det er ikke krav om trakasserende hensikt for at noe kan være ulovlig, det holder at virkningen er trakasserende for mottakeren.
For at en ytring skal være trakasserende, må ytringen være rettet mot en konkret person eller en konkret personkrets. Generelle ytringer rettet mot grupper vil ikke være trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand. Men det kan rammes av forbudet mot hatefulle ytringer i straffeloven, som du kan lese mer om lenger ned på siden.
Forbudet mot trakassering omfatter også antatte forhold (for eksempel hvis noen antar at du er same, uten at du selv identifiserer deg som same). Forbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person. Hvis du trakasseres fordi du har tilknytning til en som er same, for eksempel en i familien din eller en venn, kan også det være ulovlig trakassering.
Dersom du har blitt trakassert, kan du klage saken din inn til Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsnemnda kan avgjøre om du er trakassert, og pålegge stans i diskriminering. De kan også kreve at du får oppreisning eller erstatning. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan gi deg veiledning og råd knyttet til diskrimineringslovverket og hva du kan gjøre.
Samehets kan være hatkriminalitet
Samehets kan være hatkriminalitet. Hatkriminalitet er straffbare handlinger motivert av hat eller fordommer mot en gruppe. Det kan omfatte alle typer lovbrudd, for eksempel vold, trusler, skadeverk, hensynsløs adferd eller hatefulle ytringer.
Hatkriminalitet bør anmeldes til politiet.
Forbud mot hatefulle ytringer
Straffeloven § 185 forbyr hatefulle ytringer. Formålet med bestemmelsen er ikke primært å beskytte enkeltmennesker, men å avverge at hatefulle ytringer fremmer et hat mot minoriteter i samfunnet.
Med hatefulle ytringer menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
- hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse,
- religion eller livssyn
- seksuell orientering,
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
- nedsatt funksjonsevne
Som ytring regnes også bruk av symboler. Bestemmelsen verner kun personer, ikke land, institusjoner eller religioner. Hatefulle ytringer om samer generelt kan rammes av paragrafen. Det er ikke et krav om at ytringene skal være rettet mot en bestemt person eller personkrets.
- fremsatt offentlig i andres nærvær. Ytringer i sosiale medier, også i lukkede grupper med mer enn 20-30 personer, regnes som det offentlige rom.
- «kvalifisert krenkende». Det betyr at den innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, er rettet mot noen i en utsatt posisjon eller oppfordrer til vold eller krenking av en persons integritet.
- fremsatt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det betyr at den som har ytret seg forstår eller burde ha forstått at ytringen var hatefull. Det vurderes ofte hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte ytringen, utfra sammenhengen den er framsatt i.
Andre relevante lovbestemmelser
Andre typer kriminelle handlinger kan anses som grove eller forverrede og medføre strengere straff om de er hatefullt motivert.
Trusler som skaper alvorlig frykt, kan være straffbart og omfattes av § 263 om trusler eller § 264 om grove trusler. Dette kan være trusler om å skade, utøve vold eller lignende.
Hvis du offentlig oppfordrer noen til å utføre en straffbar handling, så kan dette rammes av § 183 om oppfordring om straffbar handling. Dette kan være ytringer som oppfordrer andre til for eksempel å skade, utøve vold eller personforfølge noen man ikke liker.
En handling eller ytring som er ment for å skremme, plage eller personforfølge andre, kan være straffbar etter §266 om hensynsløs adferd.
Samehets kan også skje i sammenheng med andre former for kriminalitet, for eksempel vold eller skadeverk.
Voldslovbrudd omfatter blant annet kroppskrenkelse (§§ 271, 272), kroppsskade (§§ 273 og 274), drap og vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper (§ 286).
Det å skade, ødelegge eller å gjøre noe ubrukelig (§§ 351, 352, 353) eller å bidra til fremkalling av fare for allmenheten (§§ 355, 355a, 356) er også straffbart.
Dersom slike handlinger har bakgrunn i hat mot vernede grupper (for eksempel samer), skal det straffes strengere (Se § 77 i).
Norsk bokmål 
Davvisámegillii