Medias rettigheter og plikter
Mediene spiller en sentral rolle i demokratiet, og særlig for ytringsfriheten. Media skal være en vaktbikkje, ved at de informerer om det som skjer og retter kritisk søkelys på viktige samfunnsforhold. Derfor er det viktig at mediene er frie og uavhengige.
Med rettigheter følger også plikter. Redaktøren har ansvar for å sørge for at både redaksjonelt innhold og markedsføring er i tråd med lovverket, for eksempel for å sikre at det ikke publiseres ulovlige ytringer.
Alle redaktørstyrte medier i Norge, som er tilsluttet Norsk Presseforbund, har forpliktet seg til å følge de presseetiske normene i Vær Varsom-plakaten. Klager mot journalistikken eller kommentarer i disse mediene kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Les mer om klageordningen her.
Ansvar i kommentarfeltet
Samehets kan finne sted i medienes kommentarfelt på nettet. Det er i hovedsak den som skriver og publiserer en kommentar som er ansvarlig for den. Men redaktøren kan holdes ansvarlig dersom redaksjonen blir varslet om mulig lovstridig innhold, og ikke treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til den ulovlige ytringen.
Selv om ytringer i kommentarfelt er innenfor norsk lov, er det ikke dermed gitt at det er presseetisk forsvarlig å la dem stå. Flere medier har tidligere valgt å stenge kommentarfelt under saker om samiske spørsmål på grunn av risikoen for samehets.
Tips til hva du kan gjøre
Samle informasjon
Ta et skjermbilde, lagre video- eller lydopptak eller ta vare på avisutklipp som kan bekrefte det du har opplevd eller vært vitne til.
Vurder hvorvidt du vil svare
Det kan være vanskelig å svare på samehets, og det er ikke slik at du MÅ svare. Her er noen tips, dersom du har lyst til å svare:
- Si ifra om at samehets ikke er greit.
- Ikke svar med personangrep, hets eller trusler tilbake. Hold deg saklig og vis til fakta.
- Avslutt samtalen dersom du opplever at hetsen fortsetter eller at situasjonen eskalerer.
Samehets i kommentarfeltet? Varsle redaksjonen
Dersom du ser samehets i medias kommentarfelt, kan du varsle redaksjonen. Det er avsenderen av ytringen som har ansvaret for ytringen. Men både god presseetisk skikk og lovverk kan innebære at redaksjonen har et ansvar, moralsk eller juridisk, for å fjerne stigmatiserende ytringer de blir varslet om.
Kontaktinfo til redaksjonen finnes ofte under overskriften «Kontakt oss».
Klag saken inn til Pressens faglige utvalg
Dersom du mener at et medium har gjort et presseetisk overtramp og brutt med en eller flere av bestemmelsene i Vær varsom-plakaten, så kan du klage saken inn til Pressens faglige utvalg (PFU).
Hvem som helst kan klage. Men hvis du ikke er direkte berørt selv, må du ha samtykke fra noen som er det. Avgjørelser fra PFU blir gjort offentlig slik at det blir kjent for flest mulig. Les mer her
Snakk med noen du stoler på
Det er viktig at du ikke bærer på vonde følelser alene, og det kan være lurt å snakke med noen du stoler på. Det kan for eksempel være et familiemedlem, en venn, noen på jobb eller skole. Det finnes også flere tjenester som kan gir råd og veiledning. Les mer om ulike tilbud her
Tror du ytringen er et brudd på straffeloven? Kontakt politiet!
Dersom du tror at ytringen er straffbar, bør du anmelde den til politiet. Det går også an å tipse politiet om straffbare forhold. Les mer om hva det betyr å anmelde og om forskjellen mellom tips og anmeldelse her
Norsk bokmål 
Davvisámegillii