Når barn opplever samehets

Gjennom oppveksten vil barn trolig før eller siden oppleve samehets. Det kan forekomme i 17. mai toget da 5-åringen har pyntet seg med sitt fineste plagg eller på 8-åringens første fotballturnering der noen roper «jævla same». På ungdomsskolen kjenner barnet allerede godt til samehets og har opplevd dette flere ganger. Derfor må vi prate med barn om samehets og diskriminering.

Hvordan snakke med barn om samehets

Lær barn ord og begrep for fenomenet. Begrep som «hets», «diskriminering», «hatprat» og lignende kan være ukjente for barn. Tilpass forklaringen til barnets modenhet. Man kan si det så enkelt som at noen mennesker mobber samer, både voksne og barn, rett og slett på grunn av deres samiske bakgrunn. Ikke alle har opplevd hets, men ganske mange har opplevd det.
Sjekk ut om barnet allerede har kjennskap eller noen «knagger» i forhold til hets. Har barnet hørt om at samer blir omtalt negativt? Dersom det ikke er tilfelle, så kan du gi noen eksempler som du selv kjenner til. Som en inngang til å snakke om temaet kan man også lese bøker, se film eller TV-serier som omhandler rasisme.
Barn trenger hjelp til å forstå hvorfor hets forekommer. Det kan være lurt å fortelle om samers koloniseringshistorie og fornorskningspolitikk. Du kan for eksempel si at de som styrte landet for over 100 år siden tenkte at Norge ble sterkere og rikere dersom alle var av samme folkegruppe. Derfor fikk ikke lenger samiske barn snakke språket sitt og det samer levde av ble tatt i fra dem. Man kan gi mange eksempler på overgrep samer har blitt utsatt for, både historiske overgrep og nåtidige. Fornorskningspolitikken påvirket alle som bodde i Norge, og selv om samer og nordmenn levde side om side og var venner, så begynte mange å se ned på samer. De tenkte at samer ikke var like gode innbyggere som nordmenn. Slike holdninger finnes fremdeles i samfunnet. Husk å tilpasse eksemplene til barnets alder og utviklingsnivå.
For barn er det en prosess å forstå hva samehets er. Kanskje vil barnet tenke og gruble litt på det dere snakker om for så å komme med flere spørsmål og undringer til deg senere. Eller så vil barnet erfare noe (høre historier, se på nyhetene, etc.) som gjør at barnet ønsker å snakke mer om temaet. Temaet samehets vil kunne aktualiseres flere ganger i løpet av barnets oppvekst. Dere vil få mange anledninger til å snakke om det.

Få tak i barnets opplevelse og ta imot de vanskelige følelsene

·       Det er viktig å snakke om opplevelsene når barnet forteller at det selv eller noen andre har blitt utsatt for samehets.

·       Ikke avvis barnets følelser. Barnet vil kanskje vise sinne, uro, redsel, eller tristhet. Vi som voksne liker ikke å se at barnet har det vondt, vi vil trøste det raskt og få vekk de vonde følelsene. Derfor sier mange instinktivt noe sånt som: «ikke tenk mer på det» eller «ikke bry deg om sånne folk». Lytt til barnet. Vi skal romme følelsene til barnet. Du kan for eksempel si: «Ikke rart du ble sint når han kalte kameraten din stygge ting, det var ikke greit å kalle han det» eller «Ble du lei deg når hun sa det til deg? Jeg ville nok blitt både sint og trist hvis det skjedde meg».

·       Utforsk barnets følelser og vis medfølelse. Da opplever barnet at du bryr deg og at du forstår. Når barnet opplever seg møtt og at følelsene blir akseptert, blir det også lettere å mestre de vanskelige følelsene.

·      Når barnet opplever sinne eller tristhet over diskriminering, så er det viktig at du både anerkjenner følelsen og at du gir trøst og støtte. Gi en klem eller si noen trøstende ord som viser at du deler det vanskelige med barnet. Det er også viktig å vise at du er en som er trygg og stødig, de kan fortelle om vanskelige ting til deg og du tåler det.

Hva kan barn gjøre når de opplever samehets?

Vår viktigste oppgave er å formidle til barn at hets og rasisme er forbudt. Det er galt, sårende og vondt. Alle mennesker er like mye verdt, uansett hvor de kommer fra, hvilken hudfarge de har eller hvilket kjønn de har. Vi skal lære barnet at det er viktig å bry seg både når man selv opplever hets og dersom man ser eller hører at andre blir hetset.
Du kan ikke forvente at barnet selv skal klare å si ifra når hetsen pågår. Mange voksne synes også det er vanskelig i situasjonen å si ifra eller be den som hetser om å stoppe. Å oppleve hets er en truende situasjon, man blir redd og usikker der og da. De fleste reagerer med å bli taus eller trekke seg vekk. Man skal ikke føle skam hvis man ikke tør å si ifra til den som hetser. Det beste rådet du kan gi er at barnet bør si ifra til en voksne når de selv opplever hets eller ser andre oppleve det. Det kan være en lærer de stoler på, foreldre eller andre. Barnet kan be den voksne om hjelp til enten å stoppe det som skjer eller spørre den voksne hva som er lurt å gjøre etter en slik opplevelse.
Husk selv å være en god rollemodell i måten du som voksen snakker om hets og hvordan du møter hets. De lærer av dine holdninger til diskriminering ved å observere deg – både hva du sier til andre, hva du sier direkte til dem og hvordan du oppfører deg i ulike situasjoner.