Hvordan diskutere uten å ty til hets

Uenighet er en del av demokratiet

Det at vi kan si meningen vår og at vi tåler å være uenige er sentralt i demokratiet vårt. Demokratiet kan derfor forstås som et uenighetsfellesskap.

Ytringsfriheten gir oss rett til å ytre oss kritisk, og lufte kontroversielle, sjokkerende eller støtende tanker. Det innebærer også en rett til å ta til motmæle når noen sier noe vi er uenige i.

Men ytringsfriheten vår er ikke absolutt. Det finnes grenser for hva som er lov å si. Samtidig kan en ytring være godt innenfor grensa for hva som er lov å si, men som likevel kan bidra til å ødelegge en god diskusjon.

Mange unge kvier seg for å delta i samtaler om samiske tema, fordi de opplever at diskusjonene er så polariserte og betente. Da bør hver enkelt av oss gjøre det vi kan for å bidra til en åpen og inkluderende samtale.

Ytringer som sprer negative holdninger mot en gruppe, kan også bidra til at slike holdninger blir utbredt og sosialt aksepterte. Dette kan igjen bidra til at rasisme og diskriminering blir mer utbredt.

Tips til en god diskusjon

Oppsøk kunnskap. Du må ikke være ekspert for å diskutere et tema. Det er positivt om et mangfold av stemmer vil være med i samtalen. Men det kan være lurt å bakgrunnssjekke påstandene dine.
Slipp andre til ordet. Diskusjonen blir bedre om flere har rom til å delta.
Tenk igjennom hva du ønsker å oppnå. Kanskje er ikke det å vinne debatten det viktigste? Noen ganger kan målet med en diskusjon være å utforske andres perspektiver eller å finne felles løsning på et problem.
Hold deg til temaet, og ikke ty til personangrep, hersketeknikker eller hets. Den gode regelen fra fotballbanen kan være nyttig å ha i bakhodet: «ta ballen, ikke spilleren!»
Tren deg på å lytte, og prøv å forstå motstanderen. Er du usikker på om du har forstått riktig? Be om utdypning ved å spørre «Har jeg tolket det rett at du mener…?», «Kan du fortelle mer om….?» eller «Kan du forklare hva du legger i…?»
Ikke forvreng motstanderens argumentasjon, for å stille han/henne i et dårlig lys.
Øv deg på å ta imot saklig kritikk. Det er en del av debatten.
Husk at det er lov å endre mening underveis, og det er ingen skam å snu.
Dersom diskusjonen sporer av, kan du avslutte den.

Det å hetse andre kan slå tilbake på deg

Det å ytre seg hatefullt mot andre kan få negative konsekvenser. Dette gjelder også på nettet, så det kan være lurt å tenke seg om før man trykker på send-knappen.

Om du ytrer deg usaklig eller hatefullt kan det gi et negativt inntrykk av deg. Andre kan oppfatte deg som en som mangler respekt for andre og deres meninger, eller at du mangler kunnskap om temaet og har gått tom for gode argumenter. Det kan slå tilbake på deg.

Også lukkede grupper på sosiale medier, med mer enn 20-30 personer, regnes som det offentlige rom. Det betyr at hatefulle ytringer som publiseres der kan være straffbare. Du kan risikere bot eller fengsel om du bryter straffeloven. Les mer om hva loven sier.

Ikke svar på hets med hets

Dersom du utsettes for, eller er vitne til, hets, så kan du kjenne behov for å ta til motmæle. Det er viktig at vi ikke ignorerer hets. Men du bør bare svare om du føler deg trygg. Ikke utsett deg selv eller andre for fare.

Her er noen tips, dersom du har lyst å svare:

Si ifra om at samehets ikke er greit.
Ikke svar med personangrep, hets eller trusler tilbake. Hold deg saklig og vis til fakta.
Avslutt samtalen dersom du opplever at hetsen fortsetter eller at situasjonen eskalerer.