Hvor går grensa mellom lovlige og ulovlige ytringer?

Å tolke loven

Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Når man skal vurdere om en konkret ytring er ulovlig eller straffbar, så må man begynne med å undersøke ytringen opp mot kriteriene som står i loven.

For at en ytring skal straffes etter straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, holder det ikke at ytringen er smakløs, sjokkerende eller sårende. Det er heller ikke bare ordene som blir sagt som avgjør om en ytring er straffbar eller ikke. Også sammenhengen ytringen er fremsatt i, har noe å si.

Dette kan være en krevende øvelse, og lesning av loven og lovarbeid gir ikke alle svar. Det finnes for eksempel ikke en egen liste over ord eller uttrykk som er ulovlige. Derfor er det opp til domstolene å foreta vurderingen av hvor grensa går.

Eksempel fra Hålogaland lagmannsrett

Det finnes ikke høyesterettspraksis på samehets, men det finnes en dom fra Hålogaland lagmannsrett som kan gi innsikt.

I 2019 ble en mann i 50-årene dømt for å ha hetset samer, i strid med straffelovens § 185. I en kommentar på Avisa Nordlands facebook-side, beskrev mannen samer blant annet som samejævler, bålstinkende snyltere og klovnekledde hasjrøykere. Personen som sto bak anmeldelsen var en vanlig leser av avisa.

Lagmannsretten fant den tiltaltes utsagn som svært nedlatende og nedverdigende overfor samer, og vurderte at utsagnene kunne være med på «å nøre opp om fordommer som samene har blitt møtt med gjennom årtier». Samlet sett mente retten at ytringene var kvalifisert krenkende og innebar en grov nedvurdering av samer.

Det ble lagt vekt på at ytringen ikke var fremsatt i en debatt eller en politisk sammenheng, og at det var vanskelig å lese innlegget på en annen måte enn at det var ment å være sjikanøst og krenkende.

Argumenter om at kommentaren var ment som humor, med henvisning til et humorprogram hvor lignende ytringer ble fremsatt, ble avvist av retten. Retten mente at hvordan ytringer oppfattes handler om sammenhengen de inngår i, og at et kommentarfelt på internett er noe annet enn et humorprogram.

Retten slo videre fast at «Saken gjelder ytringer om samer som etnisk gruppe, og de allmennpreventive hensyn veier tungt. Lovens formål er å bekjempe fordommer ved å beskytte sårbare grupper mot hat og diskriminering».

Mannen ble dømt til 18 dagers betinget fengsel, og til å betale en bot på 15 000 kr.

Denne rettsavgjørelsen gir ikke en absolutt fasit. Men den kan gi innsikt i hva slags ytringer om samer som kan være straffbare. Den viser også at en uttalt intensjon om å være morsom ikke nødvendigvis fritar en for ansvar.

Ytringer om emne vs. ytringer om personer

Høyesterett har trukket opp et skille mellom ytringer om et emne og ytringer om personer. Ytringer om et emne vil normalt sett ikke rammes av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, fordi denne type ytringer regnes for å være i kjernen av ytringsfriheten. Det er viktig at vi kan diskutere fritt om samfunnsmessige spørsmål, for eksempel knyttet til politikk, kultur og religion. Ytringer som angriper en eller flere personer, derimot, kan bli straffet.

Ytringer om emner kan imidlertid være straffbare etter andre paragrafer i straffeloven, for eksempel forbudet mot trusler eller forbudet mot å oppfordre til straffbar handling. Hvis denne type brudd på straffeloven er hatefullt motivert, kan det medføre strengere straff.

For eksempel, kan dette bety at politiske ytringer om reindrift normalt sett ikke vil rammes av straffeloven § 185. Derimot kan trusler om, eller oppfordringer til, å gjøre skade på rein være straffbart.

Lov, men ikke nødvendigvis rett

En god del samehets vil falle innenfor grensen for hva som er lov. Selv om noe er lov å si, så er det nødvendigvis ikke rett. De fleste tar avstand fra mobbing, hets og stygg språkbruk fordi det regnes som god folkeskikk.

Hets som er innenfor lovens grenser kan likevel ha negative konsekvenser. Den store mengden samehets kan gjøre at samer trekker seg fra den offentlige samtalen eller skjuler sin samiske identitet. Hets har konsekvenser for både enkeltmennesker, grupper og samfunnet som helhet. Derfor er myndighetene forpliktet til å legge til rette for en åpen og inkluderende offentlig samtale. Vi har alle et ansvar for å forebygge og bekjempe samehets.