Bïhkedæjja Saemiedigkeste evtiedamme laavenjostosne Pollisine

Digitaale saemielaavseme

Sosijaale medijah, lahtestimmiesijjieh jïh jeatjah nedteforumh leah sïejhmemes sijjie laavsemem vihtesjidh jïh laavsemem dååjredh. Jalhts ij ååredæjja ååredæjjese sjugniehtovvh maahta læjhkan stoerre skaarah vedtedh. Dagkeres laavseme maahta aaj luhpehts årrodh.
Tankefull illustrasjon som viser en samisk ungdom som nedslått sitter og ser med hoved senket ned på sin mobil.

Gaskeviermesne sïejhmemes laavsemem vïhtesjidh

81 % dejstie gïeh laavsemem vïhtesjamme minngemes jaepien, dam gaskeviermesne jallh sosijaale medijinie vuajneme.

Maahta vååjnedh goh sagke aelhkebe digitaale aassjoelahtestimmiem vedtedh goh ååredæjja-ååredæjjese. Men ij maehtieh jiehtedh jïh darjodh maam sæjhta nedtesne. Laavseme nedtesne maahta vaejvies jïh skaarine årrodh.

Sikne, sårkoe, håjnoesvoete jallh ovjearsoesvoete leah sïejhme reaksjovnh laavsemasse. Daate aaj faamosne gosse laavseme ij leah rïekte dov vööste, men jeatjah almetjen jallh saemiej vööste. Ih byörh dååjresem oktegh guedtedh. Maahta væjsehke årrodh giejnie akt soptsestidh, jïh viehkiem ohtsedh laavsemem tjöödtjestidh.

Tipsh dïsse maam maam maahtah darjodh

Spåårh bïevnesem jallh guvviem

Vaeltieh sjeermeguvviem bïevnesistie jallh guvveste. Jis sïjhth aamhtesem bieljelidh maahta nuhteligs årrodh vïhnestimmiem tjöönghkedh. 

Vuarjesjh mejtie sïjhth vaestiedidh

Maahta geerve årrodh saemielaavsemem vaestiedidh, jïh ih lea numhtie datne TJOERH vaestiedidh. Aellieh jïjtjemdh jallh mubpieh vaahrese bïejh. Daesnie såemies tipsh jis sïjhth vaestiedidh: 

  • Jiehtieh datne ih tuhtjh saemielaavseme lea öörnegisnie.
  • Aellieh vaestedh persovnelåevtieminie, laavseminie jallh aajhtoejgujmie bååstede. Årroeh saakeles jïh vuesehth saetniesdaajrose. 
  • Aellieh vaestedh persovnelåevtieminie, laavseminie jallh aajhtoejgujmie bååstede. Årroeh saakeles jïh vuesehth saetniesdaajrose. 

Reekth saemielaavsemem nedtevåaroemasse

Skjermdump som viser funksjonen "Rapporter innlegg" på et sosialt medienettverk.

Gellie nedtesijjieh jïh sosijaale medijah reektemefunksjovnh utnieh. Maahtah laavsemem reektedh maam datne vïenhth nedtevåaromen njoelkedassh mïedtelieh, jïh jis vïenhth daate luhpehts. Lohkh vielie dan bïjre maam laake jeahta daesnie. 

Jis dïhte gie dam lahtestimmiem vedti lea barkoevoelpe, meatanlearohke jallh naan jeatjebh datne damth, maahtah gaskesem vaeltedh tjirkijinie, åvtehkinie jallh jeatjah viehkiehtæjjine. Lohkh saemielaavsemen bïjre barkosne daesnie jïh saemielaavsemen bïjre skuvlesne daesnie.

Gaskesadth Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkijem

Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije namhtah raerieh jïh bïhkedimmiem vadta. Dah maehtieh dov aamhtesasse goltelidh, bïevnesh vedtedh dov reaktaj bïjre, jïh raerieh vedtedh maam datne maahtah darjodh. Daesnie maahta dejtie gaskesadtedh.

Soptsesth giejnie akt maam leajhtedh

Vihkele datne ih baaktjes domtesh oktegh guedtieh, jïh maahta væjsehke årrodh giejnie akt soptsestidh maam leajhtedh. Maahta vuesiehtimmien gaavhtan fuelhkielïhtsege, voelpe, naakene barkosne jallh skuvlesne årrodh. Jienebh dïenesjh aaj maehtieh raerieh jïh bïhkedimmiem vedtedh. Lohkh vielie joekehts faalenassi bïjre daesnie

Vïenhth lahtestimmie bysvehtslaakem mïedtele?
Gaskesadth pollisem

Jis vïenhth lahtestimmie maahta bysvehtsem vedtedh, byörh dam pollisese bïeljelidh. Gåarede tipsedh pollisem tsiehkiej bïjre mah bysvehtsem vedtieh. Lohkh vielie mij sæjhta jiehtedh bïeljelidh jïh joekehtsen bïjre tipsen jïh bïeljelimmien gaskem daesnie

as_SAÅarjelsaemiengïelese
Hopp rett ned til innholdet