Bïhkedæjja Saemiedigkeste evtiedamme laavenjostosne Pollisine

Mij saemielaavseme?

Laavseme, aassjoesoptsestimmie jïh aassjohts lahtestimmieh leah baakoetjïerth mah saahtlaakan åtnasuvvieh. Maahta nuhteligs årrodh ånnetji vielie daejredh mij saemielaavseme rïektesisnie lea.
Illustrasjon av samisk ung kvinne som sitter sammenhuket og er trist

Definisjovne saemielaavsemistie

Maahta saemielaavsemem defineeredh goh:

  • Ytringer om samer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende.

Samehets kan være rettet mot samer generelt eller direkte mot en bestemt person eller personkrets.

En ytring kan være noe som sies eller skrives. Det kan være ord, tegninger eller symboler. Det kan også være en handling, for eksempel å brenne et flagg. Hets kan skje i sammenheng med handlinger, for eksempel vold. 

Jis laavsemem dååjrh dan åvteste naakenh datnem utnieh goh saemie, dellie saemielaavseme. Dan åvteste almetjh mah eah jïjtjemse saemine utnieh, aaj maehtieh saemielaavsemem dååjredh.

Saemielaavseme lea sååjrehke jïh provoseereden. Muvhth lahtestimmieh maehtieh aaj luhpehts årrodh.

Negatijve vuajnoeh goh vueliegællan fåantoe

Åvtelhaarvoeh, negatijve vuajnoeh jïh stereotypijh leah vueliegællan fåantoeh gaajhkesåarhts laavsemidie/aassjoesoptsestimmide. Negatijve vuajnoeh maehtieh faatoes daajroen, empatijen, gaskesem jallh leajhtadimmien gaavhtan årrodh. Saemieh jïh saemien kultuvrem nåakebe vuarjasjidh lij bielie daaroedehtemepolitihkeste. Dan åvteste maahta saemielaavsemem guarkedh goh illedahke daaroedehtiemistie. Naemhtie saemielaavseme aaj vïedteldihkie tjïertevædtjan. Lohkh vielie tjïertevidtjien bïjre sijjesne rasismeveileder.no.

Gaajhkesi lea frijjevoete ussjedidh. Daate sæjhta jiehtedh mijjieh åadtjobe mïeledh jïh ussjedidh maam sïjhtebe. Eah gaajhkesh mah negatijve vuajnoeh saemiej vööste utnieh sïjhth maam joem aassjohts jallh sïerredihks saemiej vööste jiehtedh jallh darjodh. Men daejrebe råajvarimmieh mah edtjieh vuajnoeh jarkelidh maehtieh veahkam saemielaavsemistie giehpiedidh. Åejvieladtjh aaj dïedtem utnieh fåantojde sïerredæmman jïh aassjoelahtestimmide hööptedh. 

Fordomspyramide utviklet av Norges institusjon for menneskerettigheter (2023), basert på fordomsskalaen utviklet av Gordon Allport (1954).

Ektiedimmie åvtelhaarvoej, laavsemen jïh vædtsoehvoeten gaskem

Åvtelhaarvoepyramijde gårroehbealan vuesehte guktie negatijve vuajnoeh maehtieh vååjnesasse båetedh joekehtslaakan jïh joekehts itjmiesvoeten mietie. Åvtelhaarvoeh maehtieh ånnetji ånnetji læssanidh vesties lahtestimmijste trïegkenassese, aassjoelahtestimmide, jïh ellen vïerremes konsekvensesne aajhtoeh jïh vædtsoehvoete. Laavseme lea dovne vesties lahtestimmieh, trïegkenasse jïh aassjoelahtestimmieh.

Dïhte stoerre jaksoemierie saemielaavsemistie jïh konsekvensh destie

Saetniesvoete- jïh liktemekommisjovnen vihteste veahkadåeriesmoere gååvnese. Saemielaavseme dan leebpeldahkesne guktie ij leah ajve doh ellen «vïerremes» lahtestimmieh mah negatijve konsekvensh åadtjoeh. Aaj lahtestimmieh mah leah luhpies maehtieh dåeriesmoerine årrodh dan åvteste dan jeenjesh dejstie. Maahta aelhkie årrodh töölledh aktem lahtestimmiem lohkedh gusnie tjåådtje «saemieh dan varke narrahtihks sjidtieh». Maahta meajvadovvedh jïh bïllijidh gellie luhkie dagkerh lahtestimmieh lohkedh fïerhten aejkien gosse maam joem lahteste. Soptsestimmiereaktakommisjovne (Ytringsfrihetkommisjonen) vihteste veahka laavsemistie maahta aajhtojne årrodh soptsestimmiereaktan vööste.Gosse laavsemem iemie dorje, dïhte aaj maahta årroji vuajnoeh saemide nåakelaakan baajnehtidh. 

 

Konsekvensh aktegsalmetjasse

Å bli utsatt for hets kan føre til angst, depresjon, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Å være vitne til at andre utsettes for samehets kan ha de samme konsekvensene som å bli utsatt selv. Det kan føre til at en trekker seg fra den offentlige samtalen eller fra verv fordi belastningen blir for stor. Slik kan det oppleves som at hets begrenser ens mulighet til å delta på sosiale arenaer. 

Konsekvensh saemide goh dåehkie

Maahta saemielaavsemem dååjredh goh håasome saemien identiteetese, kultuvrese jïh jieledevuakan. Dan gaavhtan såemies veeljieh sijjen identiteetem tjïekedh. Maahta aaj viehkiehtidh åvtelhaarvoeh jïh stereotypijh saemiej bïjre tjåadtjoehtidh, jïh saemiej reaktaj åvtem tjåadtjodh. Illedahkine maahta sjïdtedh saemiej ekskludeereme, ålkoestimmie jïh vueliehkåbpoe vuarjasjimmie jååhkesjamme sjædta sïejhme almetji gaskem. 

Konsekvensh demokratijese

Gosse saemielaavseme saemide balta meatan årrodh byögkeles soptsestimmesne dellie dïhte akte demokrateles dåeriesmoere. Jielije demokratije gelliesåarhts gïelh jïh gelliesåarhts perspektijvh kreava. Maahta nåakebe leajhtadimmiem jïh lissiehtamme vuestiebielieh seabradahkesne vedtedh. Aaj demokrateles dåeriesmoere jis vueliehkåbpoe vuarjasjimmie jïh sïerredimmie saemijste jååhkesjamme sjædta sïejhme almetji gaskem saemielaavsemem gaavhtan. Vaarjelimmie unnebelåhkojste lea vihkeles demokrateles aarvoe. 

as_SAÅarjelsaemiengïelese
Hopp rett ned til innholdet