Bïhkedæjja Saemiedigkeste evtiedamme laavenjostosne Pollisine

Byögkelesvoeten luvnie

Bååktjehke saemielaavsemem dååjredh byögkeles dïenesji luvnie. Joekoen dan åvteste datne maahtah viehkiem daarpesjidh dejstie. Maahtah viesjiehtåbpoe leajhtadimmiem åadtjodh dah sijhtieh dov reaktah vaarjelidh.
Illustrasjon som viser en samisk ungdom eller ung mann som ligger og stirrer opp i taket med øynene åpne.

Gaajhkesh krïevenassem utnieh seammavyörtegs byögkeles dïenesjh åadtjodh

Saetniesvoete- jïh liktemekommisjovne tjaala dah leah gellie persovneles soptsesh dååsteme gusnie almetjh soptsestieh guktie gïetesuvvieh gosse goh saemie gaskesem vaalta byögkeles etaatigujmie. Jienebh dååjrehtimmieh utnieh tjåanghkojste tjïeltine, fylhkine, departemeentine jïh almetjeveeljeme almetji luvnie daajroe fååtese, jïh åvtelhaarvoeh gååvnesieh dan saemien vööste

Gaajhkesi lea krïevenasse byögkeles dïenesjh åadtjodh. Daate sæjhta jiehtedh dïenesjh mejtie dåastoeh, edtjieh dov daerpiesvoetide sjiehtedh. Maahta vuesiehtimmien gaavhtan dov lea reakta bïevnesh åadtjodh saemiengïelesne. Jis sjïehteladteme fååtese dellie dïhte maahta sïerredimmie årrodh. 

Byögkeles barkijh eah edtjh darhkh vesties lahtestimmiejgujmie båetedh dan saemien bïjre. Byögkeles gïehtelimmieh dïedtem utnieh mïrrestallemem eevtjedh jïh sïerredimmiem heerredidh. Dan sisnie aaj akte dïedte trïegkenassem hööptedh. 

Eevre sïejhme siknine, sårkojne jïh håjnoesvoetine reageeredh. Daate aaj faamosne gosse laavsemem ij leah ryöktesth dov vööste, men jeatjah almetjen jallh saemiej vööste. Maahta væjsehke årrodh giejnie akt soptsestidh, jïh viehkiem ohtsedh laavsemem tjöödtjestidh.

Bildet viser en samisk kvinne som får hjelp ved en skranke

Tipsh dïsse maam maam maahtah darjodh

Tjöönghkh bïevnesh

Tjaelieh maaje mij sjugniehtovveme, dan varke gåarede. Jis dov leah guvvieh, - e-påasth, SMS:h jallh vïhnegh gïeh vööjnin mij sjugniehtovvi, maahta nuhteligs årrodh daejtie bïevnesidie tjöönghkedh. 

Soptsesth giejnie akt maam leajhtedh

Vihkele datne ih baaktjes domtesh oktegh guedtieh, jïh maahta væjsehke årrodh giejnie akt soptsestidh maam leajhtedh. Maahta vuesiehtimmien gaavhtan fuelhkielïhtsege, voelpe, naakene barkosne jallh skuvlesne årrodh. Jienebh dïenesjh aaj maehtieh raerieh jïh bïhkedimmiem vedtedh. Lohkh vielie joekehts faalenassi bïjre daesnie

Gaskesadth Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkijinie

Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkije namhtah raerieh jïh bïhkedimmiem vadta. Dah maehtieh dov aamhtesasse goltelidh, bïevnesh vedtedh dov reaktaj bïjre, jïh raerieh vedtedh maam datne maahtah darjodh. Daesnie maahta dejtie gaskesadtedh.

Bïeljelh åvtehkidie dennie etaatesne gusnie saemielaavsemem dååjrih

Bïeljelh åvtehkidie dennie etaatesne gusnie saemielaavsemem dååjrih. Dej lea dïedte maam akt aamhtesinie darjodh, jis åadtjoeh dan bïjre daejredh. Maahtah bïhkedimmien bïjre birredh Mïrrestalleme- jïh sïerredimmietjirkijeste guktie byörh dam darjodh. 

Jis saemielaavsemem dååjreme healsoedïenesjisnie, maahtah viehkien bïjre birredh skïemtjije- jïh utnijetjirkijeste. Abpe viehkie namhtah, jïh dah sjaevehtsvoetedïedtem utnieh. 

Aellieh vaestedh persovnelåevtieminie, laavseminie jallh aajhtoejgujmie bååstede. Årroeh saakeles jïh vuesehth saetniesdaajrojde. Jiehtieh datne ih tuhtjh saemielaavseme lea hijven.

Jienebh tips daesnie; rasismeveileder.no

as_SAÅarjelsaemiengïelese
Hopp rett ned til innholdet